Tilfellet Niklas: Født i uke 26

0
Foto: privat
Sykehusansatte Hilde Fagerland fra Stavanger fikk en sønn en mild vinterdag i 2006. En liten sønn. Eller stor, alt etter hvordan du ser det. Stor for alderen, kan man si. Og det var jamen bra. Han tilbragte nemlig ikke engang 26 uker i mors liv. Barnefar Klaus Kolnes ble født hele fire uker etter antatt termin, Niklas hadde det litt mer travelt med å møte verden.

Ettbarnsmoren Hilde var i god form og ved godt mot gjennom hele svangerskapet. Ingen kvalme, bare litt svimmel og trett i starten. Blodtrykk og blodprosent var som normalt, alle kontroller ok. Men så begynte hun å føle en pressende smerte i bekkenbunnen. Det vedvarte i flere uker og hun nevnte disse smertene for lege og jordmor. Den 17. februar, om dagen, fikk hun blødninger. Hun hadde vært på lekeplassen med datteren Rikke som da var 1, 5 år. Etter et toalettbesøk oppdaget hun blod og slim. Da var det bare å tilkalle barnefar og kjøre til sykehuset. Undersøkelsen på SUS viste 3 cm åpning! Hilde hadde rier og det ble foretatt ultralyd. Hun ble innlagt og de startet med drypp for å stanse riene. Hun fikk strengt sengeleie. Graviditeten var da i uke 25 + 4 dager. Hun ble informert om hvor umodent barnet var og hvorfor det var viktig at fødselen ble utsatt lengst mulig. Hilde kan huske hun fikk lungemodningssprøyte.

Fødsel

Natt til 19. februar var fødselen i gang. Hilde merket hvordan riene økte i hyppighet og styrke og tilkalte personalet. Hun fikk beskjed om å holde igjen… mens alt nødvendig personale og utstyr ble klargjort. Klaus ble kontaktet og Hilde ble kjørt til en fødestue. Riene var kraftigere nå. Da alt var klart til å ta i mot barnet, fikk hun beskjed om at hun kunne presse. Gutten ble født uten hjelpemidler kl. 01:01. Klaus kom akkurat idet de bar sønnen ut. Den lille gråt og var i fin form til tross for størrelsen på 920 gram og 34 cm. Han pustet fint på CPAP. Apgar var 9-9. Et lite mirakel.

Artikkelen fortsetter under bildet

Foto: privat

Niklas blir syk

Tiden rett etter fødselen var uvirkelig. Barnet var født og Hilde var plutselig ikke gravid lenger. Det tok en stund før de fikk se ham. Sengen til den nybakte moren ble kjørt inn på prematuravdelingen – og der lå han i kuvøse med masse ledninger festet til kroppen. Huden var rød og gjennomsiktig, hender og føtter bittesmå, hodet på størrelse med en appelsin, og mørkt hår. Det var vondt å se ham slik uten å kunne være nærmere ham.

Dagen etterpå ble Hilde og Klaus informert om tilstanden til barnet, og om mulige komplikasjoner som både ville og kunne komme. Og det var mange. Rikke var blitt storesøster uten å kunne få møte den lille broren. Besteforeldre og den øvrige familien var opprørte og meget engstelige for det nye familiemedlemmet, og det var jo foreldrene også. Hilde ble utskrevet etter fire dager, men var på SUS tre ganger daglig for pumping, amming og senere holding og stell.

Den første tiden bød på en masse opp- og nedturer. De første dagene taper normalt babyer vekt før de legger på seg. For Hildes gutt sitt vedkommende kunne det fort bli kritisk. Etter omtrent to uker var han så sliten av å puste selv at han ble lagt på respirator. I den forbindelse ble Hilde og Klaus en natt oppringt av pleierne på avdelingen som syntes han var så svak at de var redde for å miste ham. Men sønnen stod det over. En av de påfølgende dagene ble han døpt. Det var fast rutine for de svakeste barna på prematuravdelingen på SUS . Hilde gråt da presten ringte for å fortelle dette. Det føltes mer som en begravelse enn en dåp. Men døpt ble han, og de ga ham navnet Niklas etter faren.

I denne perioden var han veldig syk, og de visste de kunne miste ham. For Hilde gikk tiden utenfor sykehuset ganske bra, men straks hun la hendene på kuvøsen, rant tårene. Det var en utrolig emosjonell tid. Etter en vanskelig tid på respirator ble han igjen lagt på CPAP. Nå gikk det langsomt, men bare framover, mot tiden for utskrivelse. Etter noen uker fikk de endelig holde Niklas på brystet og være med i stellet av ham. Før den tid var han for svak og ustabil til å tas ut av kuvøsen. Det var fint å se at han gradvis utviklet seg til en liten baby.

Endelig hjemreise

I slutten av mai fikk de komme hjem. Dette var noen få dager før fastsatt termin. Det var selvfølgelig litt skummelt, men mest fint, å komme hjem. De kunne endelig leve som en vanlig familie, uten mor flyvende fram og tilbake på sykehuset. Rikke syntes det var flott å få en lillebror.

Niklas var fortsatt avhengig av mating to ganger om natten, så litt travelt var det jo. Med i bagasjen hadde de et forstøverapparat med adrenalin og Ventolin. Han hadde ”åpen retur” til prematuravdelingen slik at de kunne bare ta kontakt for innleggelse. Det måtte de benytte seg av to ganger, frem til han var 2,5 år. De første ukene etter hjemkomst hadde de hjemmebesøk av ambulerende personale fra prematuravdelingen, som kontrollerte vekt og amming.

Ammingen var et eget prosjekt. Siden Niklas var så liten da han ble født, var det vanskelig for ham å suge bryst effektivt. På sykehuset fikk han morsmelk fra Hilde og etter hvert også fra melkebanken gjennom sonde. Hilde pumpet seg flere ganger daglig, men greide ikke å produsere nok melk til ham. Det ble etter hvert bare stress, så etter noen uker hjemme, ble det flaske i stedet for pupp.

Man ser gjerne at terminen har nærmest magisk virkning på premature, at for tidlig fødte svært ofte følger utviklingsnormen etter oppnådd termindato. Så også for Niklas. Han vokste fint og utviklet seg raskt etter fastsatt termindato. Hilde og Klaus ble informert om at Niklas hadde premature lunger, såkalt Bronkopulmonaldysplasi (BPD), som betød at han var betydelig mer utsatt for pustebesvær ved luftveisinfeksjoner. Med en storesøster i barnehage var smitte uunngåelig. Nettopp på grunn av pustebesvær for Niklas ble det derfor en del legebesøk og noen våkenetter de første tre årene.

Niklas var en blid guttebaby og et harmonisk barn. Da han ble lei seg var han ikke vanskelig å trøste. Sammenlignet med søsteren var han ikke så glad i kos og kroppskontakt da han var liten. Dette har kommet mer til etter hvert som han er blitt eldre, og nå er han veldig glad i å bli koset med. Hilde lurer på om det muligens skyldes fravær av kroppskontakt de første to månedene? Tilvenningen i barnehagen gikk imidlertid problemfritt. Søsteren Rikke gikk der allerede.

Om nyfødtavdelingen og SUS generelt, har Hilde bare godt å si. Hun og Klaus er kjempefornøyde med personalet som ga dem uvurderlig hjelp og støtte i den vanskelige tiden, noe de er veldig takknemlige for. Alle ekstremt premature barn blir fulgt opp fram til skolestart. Hilde skryter av veldig bra oppfølging ifra både helsesøster, fysioterapeut, lege, PPT og logoped. Før skolestart hadde Niklas vansker med ’skj-lyden’, men fire hjelpetimer var tilstrekkelig for å mestre dette.

Apropos personalet ved nyfødtavdelingen: Hilde, Klaus og Niklas var innom sykehuset i august i år og besøkte morfaren som var syk. De tok en liten tur innom 3D for å vise Niklas hvor han hadde tilbragt sine første måneder. Det ble et veldig fint møte med flere av de ansatte. De dro kjensel på Hilde og kunne til og med fortelle hvor Niklas sin kuvøse hadde stått i rommet! I 20 minutter ble de stående og prate, og mange av sykepleierne kom til og ville ”se på” Niklas. De spurte og grov, det virket som de satte stor pris på å møte mor og barn igjen. Det slo dem nok, hvor herlig meningsfull jobb de har.

Artikkelen fortsetter under bildet

Foto: privat Niklas er en stolt og arbeidsom elev

Foto: privat  Niklas er en stolt og arbeidsom elev

Hilde og Klaus er nygifte og Niklas går i dag i 3. klasse, hvor han trives godt og har flere gode venner. Han klarer seg greit i alle fag. Han er den høyeste av guttene i klassen!

Intervju med Niklas:

Hva liker du best å spise: Fajitas
Favorittfarge: Oransje
Fritidsaktivitet: Hip Hop og svømming
Bestevenner: Mathias og Dag Herman
Kjekkest på skolen: Norsk, Kunst & Håndverk
Favorittdyr: Katt

Hva skal du bli: Sykepleier eller dyrepasser

Foto: privat
Niklas (8) i full vigør sammen med sin sprudlende storesøster Rikke (10)

Tusen takk til Niklas og hans famile for at vi fikk dele deres historie!

Warning: A non-numeric value encountered in /customers/1/4/c/barnasutvalgte.no/httpd.www/wp-content/themes/Newspaper/includes/wp_booster/td_block.php on line 1008